Tastaturvask, QWERTY

888888888888888888888888888 -*-+-*
-+
*-+
+
+
+++-*
’1 ’’’’’’’1 ’11’’ wqqqqwdsssxsdx4rew3rtrew35ty6t32345432343e4e43e4e34e4454444r565565t56t5t7y6676687787777
yttttt878778779888889888888hgggggggghhggghjjhhhhuhuhuyy7y7y7jkjjijjijilkkkkkøllølllplpooåæøøø-.-..
ø.-.. a<<
0
0@000000000000
0¨000000002111111544444477477=8=87775796589=6896596553533,2,2,,0-+9+9+9*+*--/-**/
+-*-+4147147120258205852025820410963,2693,03693,33
632545454476776776y66ujuuuuuj8’ ’vcxbvc xhdxvcf c xdzaklfgdsa32
,m, m m m mnm nm nbvn bn b bbb m n5r4r4rr4r4e3322w2w2w21111’1’__Æ_szsasasdfccca.,,,Æ_**ÆÆÆ@ÆÆ@@ÆÆÆÆ¨@¨
¨¨¨
¨¨

Et sterkt verb i en trang bakgate

Sterke kvinneskikkelser er begrepet med mest ekko i siden Narkohelvetet. Les mer

K

jeg kunne ønske jeg fikk deg til å le som ham.

Les mer

Det er fortsatt varmt

Jeg går med dette øyeblikket i meg, mange år frem i tid fra i dag.
Kanskje er det en gang på ettersommeren. Det er fortsatt varmt. Jeg er ute å går tur med barna mine. Mine to barn. Les mer

Rett vei

Ingenting viser sannhet bedre enn tid.

Tiden snakker og fortjener å lyttes til mer enn noe annet.

Tid kan ikke forme løgn.

Hvor bruker du din?

sol & støv

ting tar slutt

det må de jo

men kom faen ikke her

å si at ting ikke begynner også

 

Les mer

venner

tattoverer

navnet på venner

oppover beinet

i spiralformede mønstre


kan snart alle utenatt

de på baksiden

er de vanskeligste å huske

Prügelknabe

Fremtidens kropper liggende døde.
Fremtidens kropper ved den norske furua, i lyngen, langs vannspeilet, over den underlig rolige fjorden. 
Støvet siger bort i sommervinden.

Les mer

Å miste tre gode torskesluker

Noe er i gjære. Det kommer merkelige lyder fra uthuset. Jeg tar med meg lommelykten, og går ut for å undersøke. Når jeg nærmer meg uthuset, blir det med ett ganske stille.

Les mer

Trout fishing in Valdres

Vi skal ut for å trekke garn. Men, først må vi innom låven. Der har Gunnar tre kalde pils.

Les mer

Bly

Det er håpløst å rulle sigaretter,

når hendene...

Les mer

Vilje

I hundrevis av år har hun stått der, og holdt løvekjeften åpen.

Les mer

Fuglene

Fuglene, ja. Hva synger de om?

Der er det brødsmuler, her er friskt vann.

Jeg hadde en sønn en gang, han døde i høyspentmasten.

Obligatorisk jazz-dikt.

 

Armsterk blåser i hornet sitt

så gummene blør

til negerdans i sumpen.

Les mer

Blaut

 

Etter atter en dag uten mening gjør jeg som Pasolinna og Loe.

Farvel by, hei der skog

Vandrende i naturen leter jeg etter det de fant.

Det eneste jeg kom fram til var at godt fottøy ikke kan undervurderes.

# 14 De nye skinnhanskene

 

25 august 2009 14:30 - Oslo

Nå:

Under et møte ser Inge at han har fått en rift i den ene knoken, det er ikke bra. Det gjelder å være forsiktig, man kan aldri vite hva de jævlene har. HIV, hepatitt, you name it. Han bruker lunsjen til å kjøpe seg noen tykkere skinnhansker. Skikkelig robuste. Etter lunsj mens han jobber kjenner han en barnslig lyst til å få brukt dem. Selv om han sitter i en telefonkonferanse, så ser han bort på det lille bordet. Der ligger hanskene inne i en pose. Han hører knapt på hva som blir sagt, ser heller for seg kveldens utflukt. Han gleder seg.

Les mer

Drømmedyrene

De har hver sin Statoilkopp.
Hun er fyldig på feil steder, med gule øyne farget av tid og mismot. Han går i joggebukse og bærer preg av å ikke jogge i den.

Les mer

Macen min

å macen min

jeg bruker deg hver dag

du tar meg verden rundt

på under en dag

du lyser opp

du lyser opp

min hånd tar meg nær

når man skrur den på ikkesant

jeg snakker til macen min ikkesant

hvordan kunne jeg leve uten

macen du står meg så nær

Dypet

"Og mens jeg ligger der, så får jeg en sånn følelse.
Jeg var livredd for det dypet under meg.
Det var jo flere tusen meter ned, så det å så drukne, det var rett og slett et mareritt. Jeg kunne godt ligge på flåten og fryse i hjel, det var greit nok, men som sagt det dypet, det skremte meg virkelig."

- Stein Gabrielsen

Min far og tantes gardin

For en tid tilbake fortalte min far en historie. Den handlet om min tante, hun kunne hett tante Oline, for eksempel. Min far forteller meg altså om søsteren sin, min tante Oline. Han forteller meg at hun var et vidunderlig menneske. Det kan jeg ikke bekrefte, jeg husker henne kun vagt gjennom barnlige øyne, et slags hvitt forheng, men jeg har imidlertid ingen grunn til å trekke hans karakteristikk i tvil. Tante Oline var mesteparten av livet sitt gift med en mann som het Odd. Slik ble han min onkel Odd. Min far forteller meg også at tante Oline alltid kjeftet på onkel Odd. Hun maste på ham konstant. Jeg ser for meg det kunne være en slags godmodig trekk ved dem. Det koselige gamle paret; hun som alltid los skravla gå, og han som lot henne skravle. Slik kunne de nok kanskje se ut, for folk som møtte dem sporadisk, eller tilfeldig forbipasserende i en park.

Tante Oline og onkel Odd bodde sammen i et fint hus i et godt strøk av en by på Sørlandet. Det gjorde de helt til de døde. For det gjorde de. Tante Oline og onkel Odd er døde nå. Utenfor huset deres var gata lagt i brostein. Av denne grunn gikk det en svak rystelse gjennom huset deres når store kjøretøy beveget seg forbi huset i gaten utenfor. Min far fortalte meg at slik kunne tante Oline merke hver gang bussen kom, kvart over fem på ettermiddagen. Han fortalte meg også at hver gang den så gjorde gikk min tante Oline til vinduet.

Hver dag, kvart over fem, når bussen kom og stoppet ved stoppet utenfor huset deres, nedenfor den fine hagen deres, sto min tante Oline i vinduet. Grunnen til dette, fortalte min far, var at da kom ungdomskjæresten hennes av bussen, han som hun ikke giftet seg med fordi han ikke var av riktig familie.

Jeg ser henne enda så levende for meg, stående der, fraværende røre langs det pyntelige gardinet hun har hengt opp.

BMX

det er som om BMXen

er lagd av supermetall

fra skjelettet til terminator

og noen meter foran meg

danser parasoll-store flueøyne

av vibrerende magneter

 

jeg blir dratt lydløst gjennom natten

over asfalten

fra min del av byen

til alle de andre

jeg finnes ikke sliten

bare febervarm

og med kjeften full av bly

 

lys i gresset på majorstuen

dørvakter med knivsikre vester

vinduer til leiligheter jeg aldri kan dra tilbake til

 

jeg legger rustningen varsomt

i et blomsterbed

oppe på solli

 

nei, nei

prater ikke om å bli født på ny

sånne tekster overlater jeg til andre

ville bare si deg

at jeg stikker herifra

og at

du veit

du kan klatre ned fra den fjellveggen du sier du henger i

 

horelangt inn i østmarka

jeg krøller sammen sjelen

pusten din

de små ordene

som alluminiumsfolie

 

hiver klumpen

i det dypeste, mest bortgjemte tjernet jeg veit om

horelangt inn i Østmarka

 

der

svever du på toppen

av svart vann

 

vil ikke ned

må stupe uti

imponere noen som ikke er der

med feilfri butterfly teknikk

 

gripe rundt den taggete klumpen

du har blitt

og ta deg med til bunnen

 

sleip sol

 

 

klokka fem

blir det mørkt

 

da sklir

sola sleip og sliten

fra den ene siden av huset mitt

over til den andre

åtte kvarter bruker den

 

så kommer de blafrene skyggene fra blomster og trær jeg ikke veit navnet på

inn i stua og oppover de hvite lårene mine

konkurrerer med lyset fra tven

 

 

I anførselstegn, punktum

"."

Brosjyre II

Og han leste. Hver dag lå biblioteket tomt, bortsett fra en og annen nærmest villfaren student som hadde rotet seg inn der, oftere enn ikke av rent nevrotiske motiver. Likevel sitter han der, dagen ut. Den dagen også. Og så den. Dagene ut. Og han leste.

Les mer